Sawadee kap

Sånn, der var vi hjemme.
Norge er et trist syn i november, jeg skjønner trekkfuglene. Jonas og jeg gikk en tur til butikken i dag morges for å fylle et slunkent kjøleskap. Vi kom hjem frostskadde og blå rundt munnen.

Nuvel, noen ord om de siste dagene av turen.
De siste dagene i Pattaya brukte vi stort sett til shopping. Hanne og jeg fikk begge sydd oss klær. De endte opp ganske bra. Trofaste lesere av denne siden bør heller ikke bli overrasket om det vanker gaver fra Thailand til jul i år.

Tilbake på Davis i Bangkok var gjensysgleden stor da Jonas traff alle kjærestene sine. Han løp bort til Rose som han har pratet mest med og ropte ut Sawadee kap! Hei hei, velkommen, kjekt og se deg eller noe i den dur på thai. Hun ble kjempeimponert.
De to dagene i Bangkok brukte vi rundt omkring på Siam square i diverse kjøpesentre. Dessuten kjørte vi Tuk-tuk, noe Jonas har ventet lenge på. De gamle fikk en god behandling i hotellets spa og så badet vi i bassenget alle sammen.

Flyturen hjem gikk vel egentlig bra, men det føltes bare ikke sånn. Det er tungt med ti timer og tjue minutter i et flysete.
Helsinki-Oslo var lett match. Da var guttene så trøtte at de sov omtrent hele veien.
Robert, vår gode nabo hentet oss på Gardermoen og brakte oss gjennom det norske regnet og slapset.

Klokken halv fire i natt var vi våkne alle sammen. Eirik og Hanne var oppe halv tre. Det nytter ikke å snakke fornuft til en ni måneder gammel døgnvill gutt. Dagen i dag har gått bra, men vi er trøtte alle sammen og jobber med å holde guttene våkne så lenge som mulig.

Men alt i alt:
Tusen takk for turen, den var veldig bra!