Der var tilværelsen på Koh Samet over. Vi har hatt det strålende her, som det vel har gåttt fram av de andre innleggene. Møtet med familien Holm fra Sverige har gjort dagene her ekstra spennende for Jonas og Eirik. Jonas har nok til tider gått litt lei av sine foreldre, men her har det vært Hugo og Simon å leke med. Til tross for noen uoverkommelige språklige tvister: " Han heter Lynet!" "Nej, han heter Blixten McQueen.", så har de tre guttene kost seg i lag. Hugo er fire og et halvt, mens Simon er litt over tre. I tillegg har de en søster Maja på seks måneder.
Solen skinner stabilt over øya her, men vi har unngått solforbrenning helt til i går. Det var selvfølgelig jeg som fikk svi. De andre klarer seg fint, og jeg passer tydeligvis bedre på guttene enn meg selv. Det var en blanding av overmot, siden det har gått så bra hele veien, og en ny solkrem fra S. Vindel A/S Coconut sunprotection factor 16. My ass. Jeg er rød som en god hummer, men regner med det går over snart. Skyggene kaller.
Snart setter vi oss på verdens mest humpete taxi og tar båten inn til fastlandet.
1 kommentar:
Lykke til med svien, kløen og den overopphetede kroppen! Jeg sitter her med tett venstre nesebor og rennende høyre nesebor. Heller ikke særlig stas når rettebunken svulmer seg til julestørrelse ved siden av meg. Akk ja, nok selvmedlidenhet! Ha en fin retur! Klemmer i massevis
Legg inn en kommentar