Sawadee kap

Sånn, der var vi hjemme.
Norge er et trist syn i november, jeg skjønner trekkfuglene. Jonas og jeg gikk en tur til butikken i dag morges for å fylle et slunkent kjøleskap. Vi kom hjem frostskadde og blå rundt munnen.

Nuvel, noen ord om de siste dagene av turen.
De siste dagene i Pattaya brukte vi stort sett til shopping. Hanne og jeg fikk begge sydd oss klær. De endte opp ganske bra. Trofaste lesere av denne siden bør heller ikke bli overrasket om det vanker gaver fra Thailand til jul i år.

Tilbake på Davis i Bangkok var gjensysgleden stor da Jonas traff alle kjærestene sine. Han løp bort til Rose som han har pratet mest med og ropte ut Sawadee kap! Hei hei, velkommen, kjekt og se deg eller noe i den dur på thai. Hun ble kjempeimponert.
De to dagene i Bangkok brukte vi rundt omkring på Siam square i diverse kjøpesentre. Dessuten kjørte vi Tuk-tuk, noe Jonas har ventet lenge på. De gamle fikk en god behandling i hotellets spa og så badet vi i bassenget alle sammen.

Flyturen hjem gikk vel egentlig bra, men det føltes bare ikke sånn. Det er tungt med ti timer og tjue minutter i et flysete.
Helsinki-Oslo var lett match. Da var guttene så trøtte at de sov omtrent hele veien.
Robert, vår gode nabo hentet oss på Gardermoen og brakte oss gjennom det norske regnet og slapset.

Klokken halv fire i natt var vi våkne alle sammen. Eirik og Hanne var oppe halv tre. Det nytter ikke å snakke fornuft til en ni måneder gammel døgnvill gutt. Dagen i dag har gått bra, men vi er trøtte alle sammen og jobber med å holde guttene våkne så lenge som mulig.

Men alt i alt:
Tusen takk for turen, den var veldig bra!

10 dager og 10 netter

Der var tilværelsen på Koh Samet over. Vi har hatt det strålende her, som det vel har gåttt fram av de andre innleggene. Møtet med familien Holm fra Sverige har gjort dagene her ekstra spennende for Jonas og Eirik. Jonas har nok til tider gått litt lei av sine foreldre, men her har det vært Hugo og Simon å leke med. Til tross for noen uoverkommelige språklige tvister: " Han heter Lynet!" "Nej, han heter Blixten McQueen.", så har de tre guttene kost seg i lag. Hugo er fire og et halvt, mens Simon er litt over tre. I tillegg har de en søster Maja på seks måneder.

Solen skinner stabilt over øya her, men vi har unngått solforbrenning helt til i går. Det var selvfølgelig jeg som fikk svi. De andre klarer seg fint, og jeg passer tydeligvis bedre på guttene enn meg selv. Det var en blanding av overmot, siden det har gått så bra hele veien, og en ny solkrem fra S. Vindel A/S Coconut sunprotection factor 16. My ass. Jeg er rød som en god hummer, men regner med det går over snart. Skyggene kaller.

Snart setter vi oss på verdens mest humpete taxi og tar båten inn til fastlandet.

Bursdag - dagen derpå

Feiringen i går ble storslagen. Jeg skal legge ut noen bilder her senere. Vi har et problem hvis gutten forventer slik markering hvert år. De ansatte hadde ringet inn vårt område med ballonger og laget en portal med et stort palmeblad. Barna spiste pølser og pommes frites, så løp de rundt i sanden i et kvarters tid før kaken ble servert. Kaken er forøvrig et eget kapittel. To timer før festen fikk vi beskjed om at kaken de hadde bestilt til oss fra fastlandet var "accidentaly stepped on". Okei, hva gjør vi nå? Men de fikk tak i øyas eneste konditor som fikk sydd i sammen en perfekt kake med tre lys og flott pynt. Da den ble servert slukket de lyset og samtidig fyrte av fyrverkeriet. Klassisk.

Alle sovnet glade og fornøyde.

Bursdag!

Endelig var dagen her. Jonas blir tre år i dag!
Vi har ikke akkurat dysset ned denne dagen, så hovedpersonen er veldig klar over hva som skjer. Alle rundt oss har også blitt informert så det har blitt sunget på svensk, engelsk, tysk og thai allerede. Da Jonas våknet i dag sto Mammaen klar med de presangene og kortene vi hadde med oss. Den seansen tok fort slutt, og etter frokost uttalte hovedpersonen at nå ville han hjem til Slatten, der kunne han få Sabeltann-båt og Mack, traileren til Lynet McQueen. Mye tåkeprat og roing fra foreldrene. Vi tok oss en tur på stranda og svømte og herjet litt. Fra Linus og co fikk han en delfin det gikk an å surfe på så lenge Pappa holdt balansen. Takk til Marte Marit og Lars for Elias-filmen, den har vi akkurat sett ferdig. Jonas trenger å ta det litt med ro midt på dagen. Enkelte dager vi har holdt det gående for lenge på stranda har han sovnet spontant i sekstiden og sovet rundt til neste morgen.

I kveld blir det fest på stranda. Vi har bestilt two-pound chocolate cake og fyrverkeri som kan holde nabolaget våkne.
De inviterte barna er Linus og Martina, Simon og Hugo. Alle med svensk opphav. Vi skulle gjerne hatt dere alle her.
Takk for alle presanger og hilsener!

Endelig hjemme II

Turen ut i havgapet gikk strålende. Guttene liker å reise, og det var deilig å kjøre en skikkelig bil og ikke bare de skranglete taxiene i Pattaya der vi sitter bak på lasteplanet. Nåja, det er gøy det også, men ikke så komfortabelt.
Fra Ban Phe tok vi en rar båt i en halv times tid der sjøen slo inn over oss. Det syntes i det minste Jonas var moro.
Stedet vi hadde valgt heter Samed Village og har vist seg å være helt topp. Hanne lurte på hva vi har gjort i Pattaya når vi kunne vært her. Dette er Thailand-ferie på stranda med alle goder og mindre mas. I kveld lullet Hanne Eirik i søvn til bruset av bølger, mens vi spiste middag på restauranten som er plassert på stranda der det er fakler og levende lys. Jonas fant seg en svensk kompis som heter Linus, 4 år. Han hadde Spiderman tatovert (henna) på brystet, og ble med en gang helten. Jonas fulgte opp sitt bidrag i så måte - Jeg har Spiderman-kruse. Dette måtte vi oversette til Linus med at Jonas har Spiderman-kalsong. De skjønte hverandre umiddelbart, og løp rundt i sanden resten av kvelden. Linus er en del av et større svensk reisefølge med flere barn. Dette blir bra. Jonas har veldig godt av å ha flere å forholde seg til enn bare oss, og dette savnet vi på The Rabbit. Det var stort sett russere der, jeg skal skrive en liten strofe om dem en gang. De er rare.

Nå er jeg bare spent på hvordan natten forløper. I natt sov vi ikke mer enn en time i strekk på noe tidspunkt. Guttene byttet på å holde oss i gang. Jonas stakkar har mange stikk på leggene som klør, og Eirik var bare fryktelig urolig.

For min egen del lurer jeg på hva som skjer i det ene øret mitt. Det føles som en stor ost er blitt trykket for langt inn. Det er så ømt at jeg ikke kan sove på den siden. Hanne, som kan se inn, sier det ser ut som noe har bitt meg der. La oss håpe det, og at det ikke er rusk i mellomøret.

Og apropos søvn, jeg avtalte akkurat med en av guttene på hotellet her å møtes kvart på tre for å se Liverpool-Besiktas. Jeg kan ikke klage på for lite søvn når jeg oppsøker det, eller hva? Elendige Champions League som har kampstart kvart på ni europeisk tid.

Koh Samet

Da har vi planen klar for resten av turen. I morgen setter vi kurs for Koh Samet og blir der ute til over Jonas bursdag. Kommer tilbake til The Rabbit og blir her noen dager før vi har to dager på Davis i Bangkok før Finnair tar oss hjem til gamle Norge.

Søvn

Jeg satt oppe i natt og så Blackburn-Liverpool. Da jeg kom hjem halv tre, hadde Hanne omtrent ikke sovet siden Eirik hadde vært urolig. I dag har han hatt noe feber, så vi har tatt det rolig innendørs. Hanne og Jonas hadde en ekskursjon på stranda og i bassenget.

Rastlose

Forst av alt, jeg sitter pa en nettkafe, sa ha meg unnskyldt mangel pa norske bokstaver.

Na har vi snart vart pa The Rabbit i en uke, og vi har det bra. Fint basseng, fint rom, kjempekoselig vertskap, god mat osv. Hvorfor er vi da ikke helt fornoyd? For det forste, Jonas savner nordiske jevnaldrende. Vi tenkte at det var bankers a treffe smabarnsfamilier pa en plass som Jomtien, Pattaya. Men nei. For det andre, na har vi sett denne plassen og er litt rastlose. Hanne og Jonas traff en svensk familie pa stranda som bodde langt billigere enn oss. Sa vi vurderer a ta turen ut til Ko Samet. Hvorfor ikke? Det er fortsatt tid, det blir billigere, og guttene har ingen problemer med forflytninger. To be continued.

En ny nabo

Da gikk det som det matte ga. Hjemme pa Slattum har vi fatt en ny nabo, Nora. Kari og Robert ble med i to barns-klubben i gar, og vi gratulerer kjempemye her nede fra!

Stranda og Starbucks

I dag har vi vært en tur inne i byen, Pattaya - eller vår tids Sodoma og Gomorra.
Det er ganske drøye tilstander der inne. Men som famile går man i fred og blir bare plaget av taxisjåfører og gateselgere av alle slag. Handlet litt av hvert og hadde en fin tur innom Starbucks som alltid har god kaffe, deilige stoler og i dag var vi helt alene så guttene kunne ta seg ut.

Vel hjemme tok vi en tur ut i bølgene. Det var gøy for alle. Eirik satte fort kursen mot vannet og likte seg godt i bølgene.
Temperaturen nå klokken halv sju er 29 grader, og i vannet er det godt over tjue grader.

Nå skal vi ha oss middag. Guttene bør sove i natt, det gjorde de ikke noe særlig i natt.

A nightcap

Hjemme sover Eirik, og Hanne liker godt sporadisk ensomhet sammen med Stieg Larson.
Jonas og jeg tok en tur til restauranten og bestilte en kopp kaffe og en banan-milkshake. De er generøse med orkideene her i landet, pynter både mat, drikke og nyoppredde senger.

Nå i bilder

Jonas i taxien

Gjennom en hel uke på tur har vi ikke tatt et eneste bilde. Speilrefleksen er tom for batteri, og vi hadde tenkt å kjøpe oss et nytt digitalt her nede. Vi har vært ganske flinke til å filme. Men i går fant vi veien til den Thailandske Smart Club og endte opp med et halvgodt Kodak kamera.

Endelig hjemme

En tøff beslutning

Vi tok en beslutning etter å ha studert sidene til Meteorologisk institutt. Phuket og det sørvestlige Thailand var alle omfattet av det tunge regnværet som de sendte ut varsel om. Andre enden av landet så mye lysere ut, i Pattaya var det solsymboler som ble brukt, ikke bare mørk regnsky med lyn gjennom for de neste ukene.

I går formiddag satte vi oss ned og fant fram til sted og bo, og jeg ringte Bangkok Airways og fikk biletter til alle mann, Phuket - Pattaya. Det var ikke bare lett. Det tar tid å stave seg gjennom fire norske navn pluss etternavn på en rusten telefonlinje.

Etterpå gikk vi ut og det var antydning til blå himmel. Det var aldri direkte sol, men skydekket var såpass lett at jeg rakk å bli brent på skuldrene. (Det trenger ikke bety så mye.) Dagen tilbrakte vi sammen med Trude og Kenneth som hadde en Jonas ganske nøyaktig like gammel som Eirik. De to var akkurat samme typene, og de hadde det fint sammen. Kenneth viste seg å være gammel klassekamerat av vår gode nabo Robert. Godt med litt Mo-dialekt igjen!
Vi begynte å angre oss med en gang. For mye valgfrihet, og en endeløs jakt på det perfekte kan være ganske slitsomt.

Endelig hjemme

Da vi kjørte fra Karon og til flyplassen i Phuket i dag bøttet det ned noe ganske alvorlig. Det var vi egentlig godt fornøyde med.
På flyplassen fikk vi suse rundt i Bangkok Airways' lounge. Det var trivelig tidtrøyte. Der var de fire-fem flyvertinner som ikke hadde så veldig mye å gjøre utenom å skjenke kaffe pluss å pludre og småkysse på guttene våre. De hadde det storartet. De får utrolig mye oppmerksomhet her. Jonas vet etterhvert hvilke triks som går hjem, han sender slengkyss og viser tre fingre når de spør hvor gammel han er. Inntil videre svarer han Thailand når de spør hvor han kommer fra. Det vekker også stor munterhet.

Stedet vi booket oss inn på heter The Rabbit Resort. Grunnen til at vi endte her er først og fremst at jeg stakk nesen innom for fire år siden da vi var her med tannlegekullet. Det virker å være litt stille her, for jeg klarte faktisk å prute ganske bra på prisen og da vi kom hit oppgraderte Mrs Rabbit oss til et større rom.
Dette er en behagelig plass inne i en bitteliten regnskog hvor sikadene knirker i buskene og luftfuktigheten er høy. Det er pent og skikkelig, og vertene er veldig omsorgsfulle. Restauranten er også bra, og vi har spist oss stappende mette på varianter av kylling i karri og kokosmelk.
Når det gjelder været, ser det lovende ut. Det var en helt annen temperatur da vi kom ut av flyet her. Dessuten fikk vi se solen for første gang på Thailandsk jord. I kveld har vi pakket ut av koffertene, også for første gang, og lent oss tilbake og tenkt at her kan vi være og ha det ganske nøyaktig så laidback og deilig som vi hadde planlagt. Endelig hjemme.

PS Vi setter stor pris på kommentarer.

Rainy Phuket

Nå er vi på plass på Karon Beach i Phuket. Hotellet vårt Karon Sea Sands er ok, men vi savner litt av stilen og sjarmen ved Davis i Bangkok. Flygningen i går gikk også greit. Halvannen time er ingen utfordring for oss. På vei inn til hotellet kjørte vi forbi en ulykke mellom bil og scooter. Regn og våte veier.

Apropos regn. Det har vært overskyet og styrtregnet omtrent i hele dag. Nice.
I formiddag hadde vi en liten runde ved bassenget. Det var fint, men kaldt (i vannet). Tydeligvis basert på lufttemperaturer adskillig høyere enn vi har nå.

Under middagen i hotellets restaurant i kveld hadde Jonas en ny gjesteopptreden på scenen. Nok en gang til stor jubel blant musikerne. Stakkar, han tror de venter på ham og er avhengige av ham for at showet skal fungere.

Nå i kveld har vi satt oss ned for å finne neste sted å bo, helst der solen måtte være. Vi begynte med å søke på CNNs værtjeneste. De meldte styrtregn i hele Asia. Det syntes jeg virket litt usaklig, så vi klarte å spore opp Thailands meteorologiske institutt. De varsler om flom og styrtregn den nærmeste måneden. Johoo!

Prognosene virker litt lettere i østlige deler av landet, Pattaya. Så vi tygger på om vi skal bevege oss i den retningen. På den andre side, grunnen til at vi valgte denne delen av landet var jo at her i traktene skal solen komme nå for alvor.

Two nights in Bangkok

Her var vi.
Turen ned gikk veldig greit. Finnair var et hyggelig bekjentskap og guttene var eksemplariske natten på flyet. Det til tross for at Sven-Bertil fra Sverige på raden bak oss drakk opp Tax-free kvoten sin og ville snakke høyt og synge med alle rundt seg.

Den første dagen i Bangkok var derimot relativt tung. Vi gamle som ikke hadde sovet om natten gikk som søvngjengere. Vi ville prøve å rusle en tur i strøket rundt hotellet, men vi ble fort skremt av trafikken siden det ikke var fortauer å gå på. Dro i stedet tilbake til det nydelige rommet vårt, og ruslet videre opp i poolen i niende etasje.
Servicen her er fantastisk, de er så blide at det er en fryd. Men så snakker man ofte til veggen (som jeg nevnte i innledningen). "Vi ønsker å bli hentet av en van siden vi har mye med oss og er fire personer". "Yes sir, ok sir." Vi ble hentet av en Mercedes som var mindre enn den som kjørte oss til Gardermoen, med barnevogn tytende ut av forsetet.

Jonas og Eirik har i kveld sjarmert damene i lobby-baren. Vi stakk innom for de obligatoriske gratis drinkene, og Jonas endte opp på scenen dansende med syngedamene.

Bankers

Nå begynner det å dra seg til. Flybilletter til Phuket er kjøpt.
Vi har blitt ønsket varmt velkommen i Thai Airways frequent flyer program, etter litt om og men.
Vi i Mac-familien blir vrede når nettsider bare fungerer i Internet Explorer 6+.

Hotell i Phuket er også booket de første dagene, Karon Sea Sands.

Eneste bekymring om dagen er neser og ører.
Det virker tett hos alle mann, og er for min del på stigende kurs.

Hotell i boks

Jeg har hatt en dialog med et hotell i Bangkok nå i omtrent to måneder.
Det har vært tungt. Man snakker med veggen og veggen svarer, men den hører ikke hva du sier.
Sannsynligvis blir dette den dyreste overnattingen vår, men et behagelig rom i Bangkok etter en lang reise er verdt å bruke penger på.

Første post

Ok, der starter vi.
Denne bloggen vil nok dreie seg om litt av hvert. Bortsett fra de (u)viktige tingene i hverdagen jeg bruker mye tid på, Liverpool FC, skal jeg snart på en lang ferie til Thailand med familien min. Siden nett-tilgangen pleier å være bra der nede, vil jeg bruke denne siden som dagbok.

Så langt har vi bare hotellet i Bangkok i boks, tror jeg. De er ikke veldig gode på bekreftelser.